

Hva er amaxofobi (angst for å kjøre bil)?
Amaxofobi er frykten for å kjøre bil eller være i et kjøretøy. Frykten kan utløses av ulike faktorer, som ulykker, trafikk eller opplevd å miste kontrollen under kjøring. I alvorlige tilfeller kan det føre til man helt ungår å kjøre eller være pasasjer.
Symptomene på amaksofobi, eller frykten for å kjøre bil, kan variere fra person til person, men kan omfatte følgende:
-
Psykologiske symptomer som frykt, panikk, angst når du sykler eller kjører kjøretøy.
-
Fysiske symptomer som rask hjerterytme, kvalme, svette, skjelving, kortpustethet og svimmelhet.
Det kan også utløse ubevisst unngåelsesatferd og har en tendens til å skape påtrengende tanker om å miste kontrollen under kjøring eller trafikkulykker, noe som noen ganger resulterer i dannelse av negative oppfatninger om en persons kjøreegenskaper. Mange av disse symptomene kan være ganske alvorlige, og påvirke hverdagen til en person, noe som gjør det nødvendig å søke hjelp fra en profesjonell innen psykisk helse.

Hvordan hjelper CBT-psykologer deg med å overvinne fobier?
Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en vanlig tilnærming for å hjelpe individer med å overvinne amaxofobi eller frykten for å kjøre bil. Her er hvordan CBT-psykologer kan hjelpe:
-
Identifisere og utfordre negative tanker: CBT-psykologer hjelper enkeltpersoner med å identifisere og utfordre de negative tankene og overbevisningene som bidrar til frykten for å kjøre bil. Dette inkluderer å evaluere bevis for og mot disse tankene og lære å omforme dem positivt.
-
Virtual Reality Exposure Therapy (VRET) og Imaginal Exposure Therapy (IET) er begge eksponeringsterapi som brukes til å behandle angstlidelser, inkludert amaxofobi.
-
Gradvis eksponeringsterapi: CBT-psykologer kan bruke eksponeringsterapi, der individer gradvis og systematisk blir utsatt for kilden til frykten. For personer med amaksofobi kan dette innebære å starte med små kjøreoppgaver, som å sitte i førersetet og til slutt bygge opp til å kjøre på en rolig vei, deretter en trafikkert vei, osv.
-
Avspenningsteknikker: CBT-psykologer kan lære enkeltpersoner avspenningsteknikker, som dyp pusting og muskelavslapping, for å hjelpe dem med å håndtere angst og stress mens de kjører.
-
Bygge selveffektivitet: CBT-psykologer jobber med enkeltpersoner for å bygge opp deres selvtillit i kjøring og håndtering av kjørerelaterte situasjoner. Dette kan inkludere å øve på kjøreferdigheter, sette seg små, oppnåelige mål og bruke positiv selvsnakk.


Visste du det?
Hvis du åpner Google Scholar-plattformen og søker etter «VR-terapi», vil du bli overrasket over at dette emnet har 2 320 000 referanser og 440 000 artikler.
Spesialister i kognitiv atferdsterapi (CBT) kan bruke VRET som et verktøy for å hjelpe enkeltpersoner med å overvinne angst, inkludert frykt for å kjøre bil. Slik bruker de denne metoden:
-
Vurdering: CBT-spesialister vurderer den enkeltes frykt for å kjøre bil og utformer en behandlingsplan som inkluderer VRET som en del av eksponeringsterapien.
-
Virtuelt miljø: CBT-spesialister bruker virtual reality-teknologi for å skape et simulert kjøremiljø skreddersydd for individuelle frykter og fobier. Dette kan inkludere en rekke realistiske kjørescenarier, for eksempel kjøring i trafikken, på motorveier og under utfordrende værforhold.
-
Gradvis eksponering: CBT-spesialister utsetter gradvis individer for det virtuelle kjøremiljøet, starter med mindre intense scenarier og øker gradvis vanskelighetsgraden. Målet er å hjelpe enkeltpersoner å konfrontere frykten sin i et kontrollert og trygt miljø, bygge opp selvtillit og redusere angst.
-
Mestringsferdighetstrening: CBT-spesialister kan også bruke VRET for å lære enkeltpersoner mestringsferdigheter, for eksempel dyp pusting og muskelavslapping, som de kan bruke til å håndtere angsten mens de kjører.
-
Overvåking av fremgang: CBT-spesialister overvåker individets fremgang og justerer terapien etter behov, for å sikre at det virtuelle kjøremiljøet forblir utfordrende, men ikke overveldende.
Totalt sett kan VRET være et kraftig verktøy for CBT-spesialister for å hjelpe enkeltpersoner med å overvinne frykten for å kjøre bil og forbedre livskvaliteten. Det gir en svært oppslukende og effektiv eksponeringsterapiopplevelse, som lar individer konfrontere frykten sin i et trygt og kontrollert miljø.
Hvorfor er VR-eksponeringsterapi mer effektiv enn Imaginal Exposure?
Virtual Reality Exposure Therapy (VRET) og Imaginal Exposure Therapy (IET) er begge former for eksponeringsterapi som brukes til å behandle angstlidelser, inkludert amaksofobi, eller frykt for å kjøre bil. Selv om begge metodene kan være effektive, tyder noe forskning på at VRET kan være mer effektiv enn IET i visse tilfeller. Her er hvorfor:
-
Større følelse av tilstedeværelse: VRET gir enkeltpersoner en svært oppslukende opplevelse, og skaper en større følelse av tilstedeværelse i det virtuelle miljøet. Dette kan resultere i en mer robust følelsesmessig respons, noe som gjør terapien mer effektiv for å redusere frykt og angst.
-
Simuleringer i det virkelige liv: VRET tillater å lage realistiske virtuelle simuleringer av kjørescenarier i det virkelige liv tilpasset individets spesifikke frykt og fobier. Dette kan føre til en mer målrettet og effektiv eksponeringsterapiopplevelse.
-
Overvinne unngåelsesatferd: VRET lar individer konfrontere frykten sin i et kontrollert og trygt miljø, noe som kan bidra til å overvinne unngåelsesatferd og bygge selvtillit.
-
Redusert stigma: Noen individer kan føle seg flaue eller skamfulle over frykten for å kjøre bil, noe som fører til at de unngår å søke hjelp. VRET tilbyr en privat og anonym terapiopplevelse, som reduserer stigmaet knyttet til å søke behandling.

Det er imidlertid viktig å merke seg at effekten av VRET versus IET kan variere avhengig av individet og den spesifikke fobien som behandles. Begge metodene har vist seg å være effektive for å redusere frykt og angst, og valg av terapi bør baseres på den enkeltes behov, preferanser og tilgjengeligheten av ressurser.

